Så det er lenge siden sist. Nå har det gått vel over 2 måneder siden sist. Skolen går opp og ned, men nå har i det minste flere begynt å ta kontakt med meg. Jeg er for det meste fornøyd og smiler nesten hele tiden (hvem hadde trodd det!) Det har skjedd så skrekkelig mye, så det blir umulig for meg å fortelle alt som har skjedd. Skolen er vanskelig! Men nå er det bedre der også. Familien min har vært kjempesnille, hele veien, fra dag 1. Og de lar meg gjøre veldig mye, så jeg føler meg fri og lettet pga. det. Må gi en STOOOOR takk til Arisa, afs-student fra Japan, for at hun støtter meg så mye som hun gjør. Da ser liksom ting ikke så vanskelige ut allikevel. Det gir meg selvtillit at det er så mange som støtter meg nå, og det er pga. at jeg gjør dette med hevet hode og står opp med et smil hver dag. så TAKK til der ALLE!
gode, varme klemmer fra
Marihøna <3